Gatebikkja Geir

Det er få bikkjer i Oslo som er tøffere enn Geir. Han er født og oppvokst på gata, uten at det på noen måte har gjort han til en dårligere bikkje. Bildet har jeg tatt ved Oslo S, og er brukt i boka UTELIV som er å få  kjøpt i nettbutikken til Humanist Forlag. Alt overskudd fra boken går til Selvhjelpens Hus, så det er en bra julegave med positiv effekt på samvittigheten. :P

Let my dataset change your mindset

Even the most worldly and well-traveled among us will have their perspectives shifted by Hans Rosling. A professor of global health at Sweden's Karolinska Institute, his current work focuses on dispelling common myths about the so-called developing world, which (he points out) is no longer worlds away from the west. In fact, most of the third world is on the same trajectory toward health and prosperity, and many countries are moving twice as fast as the west did.Talking at the US State Department this summer, Hans Rosling uses his fascinating data-bubble software to burst myths about the developing world. (Styr Hans Roslings datagrafikk selv, på Gapminder)

The real inconvenient truth

The whole world needs to adopt China's one-child policy
Ironically, China, despite its dirty coal plants, is the world's leader in terms of fashioning policy to combat environmental degradation, thanks to its one-child-only edict.The intelligence behind this is the following: -If only one child per female was born as of now, the world's population would drop from its current 6.5 billion to 5.5 billion by 2050, according to a study done for scientific academy Vienna Institute of Demography. -By 2075, there would be 3.43 billion humans on the planet. This would have immediate positive effects on the world's forests, other species, the oceans, atmospheric quality and living standards. -Doing nothing, by contrast, will result in an unsustainable population of nine billion by 2050. (Financial Post)

Klimademo i København

I dag mønstrer rundt 50.000 demonstranter og 6500 politifolk på Christianborg Slottsplads i København for å marsjere de seks kilometerne til Bella-senteret hvor FNs klimakonferanse avholdes, og da håper jeg virkelig at det viktige budskapet ikke overskygges av meningsløse voldelige opptøyer.  VG-Nett

=OSLO

Christians friskmelding

Kjøp boka vår!

Eit nydeleg stykke sår litteratur med dyktig fotoarbeid som har gjort inntrykk og ført til ettertanke. Bergens Tidende

I Uteliv lar David Åleskjær og fotograf Jan Luneborg oss møte en rekke mennesker som på en eller annen måte er UTE - enten de bokstavelig talt er på gata grunnet rusmisbruk, eller frivillig har valgt en livsstil utenfor normen. Alt overskudd går til Selvhjelpens hus.

Siden boka støtter en veldig god sak, er den perfekt som julegave. Bestiller du den direkte fra Humanist Forlag, så har du den i god til før jul. Den kan også kjøpes eller bestilles hos alle bokhandlere. Og for de av mine lesere som ikke har skjønt det, så er jeg fotografen.

Flere bilder fra Silveretta Arena

Bilde fra grensen på Idjoch 2760 meter, knipset i retning Sveits. På denne siden var det sol helt fra morran av, og midt i uka var det nesten ikke folk å se.

Bilde fra samme sted på grensen på Idjoch retning Østerrike. Også her er det fjell så langt øyet kan se, og ubegrenset med pister og muligheter til off piste. Lengste løypa er 11 kilometer lang.

Meg selv etter å ha luftet lensmannen på Pardatschgrat, på 2624 meter. Med min gamle slitte anorakk var jeg ikke akkurat den mest moderne i bakken. Det var til og med en som så på meg og spurte om jeg var norsk. Fra restauranten er det utsikt ned til Ischgl og hotellet vårt. Vi ble kjent med et tysk ektepar, og han har tatt bildet. Senere i uka måtte han på sykehuset og lappe sammen albuen etter å ha smelt den i en stein i løssnøen.

Fra Samnaun på sveitsisk side og opp til Alp Trida Sattel går denne toetasjes gondolen som ikke rommer mindre enn 180 passasjerer. Den er enorm, og det er sykt langt ned. Alt var egentlig enormt i forhold til det vi har hjemme, så ferie i Alpene kan jeg anbefale til alle som liker å stå på ski. Anleggene i Ischgl og Samnaun kan frakte 90.000 mennesker i timen, og vi sto antagelig ikke mere en en halv time i kø i løpet av hele uka. Nå er jeg og lillebror hjemme i Norge, etter å ha kjørt 320 mil i Norge, Danmark, Tyskland og Østerrike, utrolig nok uten å havne i kø en eneste gang heller der. I natt skal jeg på jobb... (Klikk på bildene for større versjon)

Noen bilder fra Ischgl

Nå har jeg endelig fått kjørt litt off piste, noen steder i pudder til knærne, og været er det absolutt ingenting å si på. Det kommer flere bilder etterhvert, men nå må jeg legge meg, for første heisen går 0930. (Klikk på bildene for større versjoner, og legg merke til fyren i det nederste bildet, som setter utfor fjellsiden. Der gikk det så og si rett rett ned)

Webcam fra Greitspitz, 2872 m.o.h.

I dag har jeg fått preppa skiene, samt skaffa meg hjelm og ryggbeskytter. Jeg har aldri brukt slikt verneutstyr før, men i fjor ble jeg påkjørt bakfra og hadde smerter i over et halvt år, og måtte til slutt på sykehus for røntgen av ryggen og ultralyd av nyrene. I år skal jeg altså beskytte meg mot mine uforsiktige eller uheldige medmennesker. Bildet er fra i dag, og i morra etter nattevakta pakker jeg snippsekken og drar dit.

Jeg skal til Ischgl om noen dager

Jeg har vært så heldig å få en gratis reise til Ischgl i Alpene, og skal være der en uke for å stå på ski. Klikk på kartet og forstå hvorfor jeg gleder meg noe sinnsykt. Jeg har bodd i Østerrike for en del år tilbake, så det skal også bli fint å få praktisert den relativt rustne tysken. Jeg har stort sett lært tysk av punkens mor, Nina Hagen, og oberinspektor Stephan Derrick, samt at jeg kjøpte og leste Sofies Verden på tysk da jeg flyttet nedover, så jeg har ikke akkurat utdanning i språket. Men en kveld da David og jeg pilset sammen med palestineren Omar i forbindelse med fotografering og intervjuer for boken UTELIV, så oppdaget jeg at glosene kom relativt greit tilbake, for Omar har bodd mange år i Tyskland og foretrakk tysk. Jeg gleder meg selvfølgelig også til den østerrikske maten, og ikke minst alt det gode ølet de har der nede. Jepp!

Fra lanseringsfesten

Fotografen, forlagssjefen og forfatteren

De gærne har det godt

Hyperaktive Happy Dagger er ikke lett å fange med et lommekamera

Legendariske The Åsmunds

Arild Knutsen og den pene jenta jeg ikke vet navnet på

Meg og Marianne

Knut Anders og meg

Alle bildene er tatt av Julia, og derav så mange av meg :)

Hjelp, vi skal på TV

I dag ble David og jeg intervjuet av en fra Radio Norge for et program ved navn Norgesmagasinet som sendes i morra kveld. I morra tidlig skal vi intervjues i Morgennytt på NRK fjernsynet, og litt senere i Østlandssendingen. Jeg er på nattevakt og er trøtt som en dupp allerede, så jeg er spent på hvordan det går i morra. Håper i det minste at det fører til at mange kjøper boka, siden overskuddet går til Selvhjelpens Hus, altså til folk som sliter ekstra mye nå når vinteren setter inn. Vi er også intervjuet i Østkantavisa, med et forferdelig bilde hvor vi ser ut som vi har vært på fylla i tre uker.

Jeg tror på mennesket

Jeg tror på mennesket og et liv før døden...

...men jeg tror også på Gud og et liv etter døden.

Men når fortiden er død, og fremtiden ikke er stort annet enn ufødt lengsel og frykt, så bør vi passe på at øyeblikket brukes godt. Øyeblikket er det eneste vi har garanti for, og man kan heller ikke reservere seg mot det. Knut Hamsun sa det slik; Da døden intet er å henge ved, henger han ved livet.

Tirsdag 17. november blir en bra dag

Vi godtar at de lever som rotter

Det er et verdivalg å godta at medmennesker rundt deg lever som rotter, skriver Arild Knutsen i den nye boka Uteliv.[...] Arild Knutsen, leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk og aktiv HEF-medlem, har skrevet etterord i boka. Her tar han et oppgjør med den distanserte holdningen de fleste møter uteliggerne med. Vi har ganske stilltiende tilpasset oss, ignorert og godtatt at medmennesker lever som rotter i vår tid og i våre gater. Dette er et verdivalg, konstaterer Knutsen. Han takker David Åleskjær for å ha bidratt til at flere blir oppmerksom på problemet. Å rette søkelyset mot realitetenes dimensjoner er noe av det mest betimelige man kan foreta seg og den etisk sett mest høyverdige handlingen man kan begå i vår tid, skriver Knutsen. (Utdrag fra Fri Tanke)

Spis de rike

Humanisten Johan Wolfgang von Goethe sa det slik; "Man kan utholde alt her i verden unntatt vedvarende velstand", og det er det mye sannhet i. Velstanden funker omtrent som saltvann; jo mere man drikker, jo tørstere blir man, og det gjør at man sakte men sikkert, eller muligens fort som faen, mister fokus på mange andre viktige verdier og nødvendigheter i livet. Vi er verdens rikeste folk materielt sett, men vi er også i verdenstoppen når det gjelder negative ting som f.eks ensomhet, giddesløshet, dårlig arbeidsmoral, rusmisbruk og selvmord. Derfor er det viktig av rikdommen ikke ses på som et mål, men som et middel til å gjøre verden vi lever i, en liten tanke bedre for oss alle og for våre etterkommere.

Da spanjolene hadde plyndret det nyoppdagede Amerika for enorme mengder raskt gull, levde de relativt rike og bekymringsløse i hundre år, og den spanske produksjonen ble kort fortalt dyr, og døde nesten helt ut, og samme veien gikk det med utdanningen. Det var billigere å importere varer og ekspertise, enn å produsere og utdanne selv. Hvordan det gikk da alt det lett ervervede gullet var brukt opp er ikke vanskelig å forestille seg, for Spania ble i løpet av kort tid et av Europas fattigste land. Produksjonen og ekspertisen var bygget opp i Holland og andre lavkostland fra den tiden, og Spania var en nasjon av latsabber uten utdanning og arbeidsmoral. Dette har i ettertid blitt kalt gullets forbannelse.

Det samme kan skje med Norge en dag, og forsåvidt med hele den vestlige verden. Hvis vår oljeøkonomi ender opp som oljens forbannelse, eller at hele verdensøkonomien bryter sammen, så er det ikke vi som sitter på produksjonen og spisskompetansen, men derimot Asia og andre lavkostland som også er adskillig mere ambisiøse på utdanning enn vi er. India utdanner folk på alle plan, og lærer til og med en mengde mennesker strøkent norsk, slik at de kan sitte i India og betjene sentralbordet til norske bedrifter i Oslo og Bergen.

Spis de rike sier pønkerne, men de kommer nok til å bli spist av indere og kinesere de også. Vi er de rike, enten man er hjemløs lasaron som meg, eller om man er en reaksjonær pønker som bor i kollektiv og bruker penga sine på øl og konserter. Når vi er ferdig slukt og spist, så er det vi som er de fattige og som må jobbe og slite et langt og seig århundre eller tre, for en gang å kunne spise de rike inderne og kineserne.

(Bildet har jeg tatt i forbindelse med arbeidet på boken UTELIV)

Lanseringsfest for UTELIV

Elm Street, TIRSDAG 17. NOVEMBER kl 19:00. Av band stiller intet mindre enn The Åsmunds, Happy Dagger og She said Oh Yeah! Inngang er gratis, men boka vil være i salg for de som ønsker å kjøpe den. Siden dette er en ganske impulsiv fest, og siden det ikke er så mange dagene igjen, håper vi dere alle kan være med og spre ryktet til venner og kjente! (Innlegget er stort sett rappet fra bloggen til David)

Jeg kjeder meg...

Bildet i utstillingen er tatt av David Åleskjær midt i Østersjøen et sted, og det smertefulle motivet er av meg når jeg midt i måltidet overhører kveldens syvhundreogsyvogsyttiende samtale om den satans svineinfluensaen. Og nå, mange uker senere, går jeg mine nattlige runder med munnbind og nysprita hender. Jeje...

Nå er Uteliv i salg

Nå har Humanist Forlag endelig åpnet for bestilling av Uteliv, og med en ganske smigrende tekst på nettbutikkens forside. Det er jo første gang jeg har bildene mine i en bok, så jeg er ganske spent.

"Det nærmer seg jul, og snart kommer David Åleskjær og Jan Luneborgs (foto) bok Uteliv. Forfatterne tar oss med gatelangs og snakker med mange av dem som har sine "hjem" her . Boka er usminket og utfordrende, og dokumentert ved Luneborgs fantastiske fotografier. Dette er årets julegave! Overskuddet av boka går til hjelpetiltak for de som bor ute."

Så da er det bare å sette igang julegavehandelen, og samtidig støtte gatas egne folk istedet for handelsstanden som likevel håver inn milliardbeløp i månedene som kommer.